Trøffel brukes vanligvis i omeletter, bruschette, pasta og på kjøtt. Selv om trøffelen ligner på en knoll er den en sopp som vokser under jorden. Den har en typisk gjennomtrengende lukt som utvikles ettter modning. Den intense lukten tiltrekker ville dyr som er veldig glad i trøffler (griser, villsvin, grevlinger og rever) og som ved å grave etter dem strør sporene rundt. Før ble griser brukt til å grave opp trøfflene. Problemer var å hindre grisene å spise dem under oppgravingen. I dag brukes kun spesialtrente hunder.

Første nedtegnelse om eksistensen av trøffelen finner man i “Naturalis Historia” til Plinio den Gamle (romersk militær og forfatter som levde fra 23 til 79 e.Kr). Trøffelen, som på latinsk ble kalt terrae tuber (jordutvekst), var meget verdsatt av de gamle romerne som hadde kopiert den kulinariske bruken fra de antikke etruskerne.

Ifølge en legende ble trøffelen født fra en storm av regn og lyn som Jupiter kastet mot ett eiketre. Siden guden var kjent for sin uhyrlige seksuelle aktivitet og for de mange ekte og uekte barn, ble trøffelen benyttet som afrodisiakum og ble også kalt “gudemat”.

Den hvite trøffelen er den som er mest sjelden og verdifull. Den sorte trøffelen er en verdig motstander og det finnes forskjellige varianter men den mest verdifulle er “nero pregiato di Norcia”.